Kroppen reparerer seg ikke når den kjemper

Vi lever i en tid hvor mange mennesker føler at de alltid må være på. Vi skal prestere på jobb, være til stede for familien, følge opp økonomi, holde oss oppdatert, trene, spise riktig og håndtere et stadig høyere informasjonstrykk. For mange blir dette en tilstand som aldri helt tar slutt.
Kroppen står i beredskap store deler av døgnet.
Og det er nettopp her utfordringen oppstår.
For kroppen er fantastisk til å håndtere belastning. Den er utviklet for å mobilisere energi når vi møter utfordringer, fare eller høye krav. Når nervesystemet oppfatter at vi må prestere, håndtere en utfordring eller beskytte oss mot en trussel, aktiveres kroppens stressrespons.
Pulsen øker.
Oppmerksomheten skjerpes.
Energi mobiliseres.
Musklene gjøres klare til handling.
Kroppen prioriterer overlevelse.
Dette er en naturlig og livsviktig mekanisme. Uten den ville vi ikke klart å håndtere hverken fysiske eller mentale utfordringer.
Problemet er derfor ikke at stressresponsen aktiveres.
Problemet oppstår når den aldri får slå seg ordentlig av.
For kroppen har i praksis to grunnleggende tilstander: mobilisering og vedlikehold.
Når kroppen mobiliserer, prioriteres energi til det som er viktig her og nå. Når kroppen vedlikeholder, prioriteres reparasjon, restitusjon og gjenoppbygging. Disse to tilstandene kan ikke dominere samtidig.
Det betyr ikke at kroppen slutter å reparere seg når vi er stresset. Men prioriteringene endres.
Jo mer energi som brukes på mobilisering, desto mindre kapasitet blir tilgjengelig til andre oppgaver.
Det er derfor mange mennesker begynner å merke konsekvensene når belastningen blir langvarig. Søvnen blir dårligere. Restitusjonen tar lengre tid. Overskuddet reduseres. Små belastninger kjennes større. Kroppen føles mindre robust enn tidligere.
Mange forsøker å løse dette ved å gjøre mer.
Mer trening.
Mer disiplin.
Flere kosttilskudd.
Flere tiltak.
Men ofte handler ikke utfordringen om at kroppen trenger mer stimulering.
Ofte handler det om at kroppen trenger bedre forutsetninger for regulering.
Kroppen reparerer seg ikke når den kjemper. Den reparerer seg når den opplever trygghet nok til å skifte fra mobilisering til vedlikehold.
Det er i denne tilstanden mye av kroppens viktigste vedlikeholdsarbeid skjer. Søvnkvaliteten forbedres. Nervesystemet reguleres. Vev repareres. Celler fornyes. Energilagrene bygges opp igjen.
Kanskje er derfor et av de viktigste spørsmålene vi kan stille oss i dagens samfunn ikke:
Hvordan kan jeg presse kroppen til å gjøre mer?
Men heller:
Hvordan kan jeg hjelpe kroppen til å regulere seg bedre mellom belastningene?
For helse handler ikke bare om hvor mye vi tåler.
Det handler også om hvor godt vi klarer å hente oss inn igjen.
Mange mennesker mangler ikke kunnskap om helse. De vet at de bør bevege seg mer. De vet at de bør prioritere søvn. De vet at de bør spise sunnere. Likevel opplever mange at energien, overskuddet og restitusjonen ikke er der de ønsker.
Kanskje skyldes det at belastningen i dagens samfunn er blitt så omfattende at det ikke lenger bare handler om hva vi gjør for kroppen.
Det handler også om hvor godt kroppen får mulighet til å regulere seg mellom belastningene.
Det er denne forståelsen som ligger til grunn for den økende interessen for metoder, livsstilsstrategier og teknologier som har som mål å støtte kroppens egne reguleringsprosesser.
KLOUD er utviklet med nettopp dette perspektivet – å støtte kroppens egne regulerings-, restitusjons- og reparasjonsprosesser i en tid hvor mange mennesker opplever større belastning enn noen gang tidligere.
For kroppen er i sin natur selvregulerende.
Den trenger ikke nødvendigvis mer kamp.
Den trenger ofte bedre forutsetninger for å gjøre det den er designet for:
Å regulere, reparere og bygge seg opp igjen mellom belastningene.
KLOUD – din biologiske reguleringsplattform.




Comments