Hvorfor fungerer PEMF på oss? Kroppen vår er bioelektrisk!

Når vi tenker på helse, tenker de fleste av oss på biokjemi.

Hormoner.

Vitaminer.

Mineraler.

Proteiner.

Enzymer.

Og det er helt riktig.

Kroppen er i høyeste grad biokjemisk.

Men det mange ikke er klar over, er at kroppen også er bioelektrisk.

Hver eneste celle i kroppen har et elektrisk potensial over cellemembranen. Hjernen kommuniserer gjennom elektriske impulser. Hjertet styres av elektriske signaler. Musklene aktiveres elektrisk. Selv kommunikasjonen mellom celler er avhengig av elektriske og elektromagnetiske prosesser.

Kroppen er derfor ikke bare et kjemisk system.

Den er også et bioelektrisk system.

Hver celle fungerer som et lite batteri

Alle levende celler opprettholder en spenningsforskjell mellom innsiden og utsiden av cellemembranen. Denne spenningsforskjellen kalles membranpotensial og er avgjørende for at cellen skal fungere normalt. Denne elektriske spenningen påvirker blant annet cellens evne til å ta opp næringsstoffer, kvitte seg med avfallsstoffer og kommunisere med omgivelsene sine.

Den påvirker blant annet:

• opptak av næringsstoffer

• utskillelse av avfallsstoffer

• kommunikasjon mellom celler

• energiproduksjon

• reparasjon og vedlikehold

• normal cellefunksjon

For å opprettholde dette potensialet regulerer cellen kontinuerlig balansen mellom ulike ioner som natrium, kalium, kalsium og magnesium.

Dette er en av kroppens viktigste reguleringsmekanismer.

Når cellemembranens elektriske potensial fungerer optimalt, har cellen bedre forutsetninger for å utføre oppgavene sine. Flere forskningsmiljøer har undersøkt hvordan PEMF påvirker ionebalanse og kalsiumavhengige signalveier i cellene, fordi disse spiller en viktig rolle for kommunikasjon, regulering og reparasjon.

Hvis kroppen er bioelektrisk, er PEMF egentlig så rart?

Hvis kroppen allerede er bioelektrisk, er det naturlig at forskere har interessert seg for hvordan elektromagnetiske signaler samhandler med biologiske systemer.

Det er nettopp dette som ligger til grunn for forskningen på PEMF.

PEMF står for Pulsed Electromagnetic Fields – pulserende elektromagnetiske felt.

Teknologien benytter lavfrekvente elektromagnetiske signaler som samhandler med kroppens bioelektriske miljø.

Forskningsfeltet bygger på en enkel tanke:

Hvis biologien allerede er elektrisk, kan det være relevant å undersøke hvordan bestemte elektromagnetiske signaler påvirker biologiske prosesser.

Gjennom flere tiår har forskere studert hvordan PEMF påvirker blant annet:

• cellesignalisering

• mikrosirkulasjon

• energiproduksjon

• vevsreparasjon

• restitusjon

• biologisk regulering

Nitrogenmonoksid – nøkkelen til sirkulasjon

Et av de mest interessante områdene innen PEMF-forskning handler om nitrogenmonoksid (NO). Nitrogenmonoksid er et signalmolekyl kroppen selv produserer, og som spiller en avgjørende rolle for reguleringen av blodårene våre.

Når nitrogenmonoksid frigjøres, kan blodårene utvide seg.

Dette kan bidra til:

• bedre blodsirkulasjon

• bedre mikrosirkulasjon

• bedre oksygentilførsel til vev

• bedre transport av næringsstoffer

• mer effektiv transport av avfallsstoffer

Mikrosirkulasjonen er spesielt viktig fordi det er her den faktiske utvekslingen mellom blod og vev skjer. Det hjelper lite å ha blod i de store blodårene dersom det ikke kommer effektivt ut i kroppens minste blodkar.

Flere forskere mener at nitrogenmonoksid kan være en av de viktigste biologiske mekanismene bak mange av effektene som er observert i PEMF-forskningen. Derfor har sammenhengen mellom PEMF, nitrogenmonoksid og mikrosirkulasjon vært et sentralt forskningsområde i flere tiår.

Nitrogenmonoksid er ikke bare viktig for sirkulasjonen. Molekylet fungerer også som et signalstoff som er involvert i flere biologiske prosesser knyttet til regulering, reparasjon og tilpasning i kroppen.

Blodcellene må kunne bevege seg fritt

For at oksygen og næringsstoffer skal komme frem til cellene, må blodet flyte effektivt gjennom de minste blodkarene.

Blodcellene våre har naturlig et elektrisk potensial som gjør at de frastøter hverandre.

Denne frastøtingen bidrar til at blodcellene holder avstand og flyter lettere gjennom sirkulasjonssystemet.

Når blodcellene mister noe av denne evnen til å frastøte hverandre, kan de lettere klumpe seg sammen. Dette omtales ofte som «sticky blood» i enkelte fagmiljøer.

Jo friere blodet flyter, desto bedre forutsetninger har kroppen for:

• oksygentransport

• næringstilførsel

• transport av avfallsstoff

• restitusjon

• normal cellefunksjon

Dette er en av grunnene til at mikrosirkulasjon har vært et sentralt forskningsområde innen PEMF i flere tiår.

ATP – kroppens energivaluta

Alle biologiske prosesser krever energi.

Denne energien lagres hovedsakelig i form av ATP (adenosintrifosfat).

ATP omtales ofte som kroppens energivaluta fordi nesten alle funksjoner i kroppen er avhengige av den. Når celler skal reparere seg, kommunisere, bygge nytt vev eller transportere stoffer over cellemembranen, brukes ATP.

Derfor har forskere også vært interessert i hvordan PEMF påvirker mekanismer knyttet til cellulær energiproduksjon.

Mitokondriene – ofte omtalt som cellenes kraftverk – er ansvarlige for å produsere ATP. Når cellene skal reparere seg, kommunisere, bygge nytt vev eller utføre sine daglige oppgaver, er de avhengige av tilstrekkelig energiproduksjon.

Jo bedre forutsetninger cellene har for å produsere energi, desto bedre forutsetninger har de også for å utføre oppgavene sine.

Cellekommunikasjon – biologisk koordinering

Ingen celle arbeider alene.

Hver eneste celle i kroppen kommuniserer kontinuerlig med omgivelsene sine.

Denne kommunikasjonen skjer gjennom et komplekst samspill mellom elektriske signaler, kjemiske signalstoffer og biologiske reaksjoner.

Forskning tyder på at PEMF kan påvirke flere mekanismer som er involvert i cellulær signalering, blant annet:

• cellemembranaktivitet

• ionebalanse

• proteinfosforylering

• nukleinsyrer og genuttrykk

• celleproliferasjon og vevsfornyelse

Disse prosessene ligger til grunn for hvordan kroppen regulerer, vedlikeholder og reparerer seg selv.

Hvorfor er dette så interessant?

Selv om forskningen på PEMF spenner over mange ulike biologiske mekanismer, peker mye av forskningen i samme retning:

Bedre regulering på cellenivå kan gi bedre forutsetninger for at kroppen fungerer optimalt som helhet.

Når PEMF støtter produksjonen av nitrogenmonoksid, kan det bidra til bedre mikrosirkulasjon og blodgjennomstrømning.'

Når blodet flyter lettere gjennom kroppens minste blodkar, får cellene bedre tilgang på oksygen og næringsstoffer samtidig som avfallsstoffer transporteres mer effektivt bort.

Bedre sirkulasjon skaper igjen bedre forutsetninger for energiproduksjon i cellene.

Mitokondriene er avhengige av både oksygen og næringsstoffer for å produsere ATP – kroppens viktigste energimolekyl.

Samtidig er god kommunikasjon mellom cellene avgjørende for at kroppen skal kunne regulere, vedlikeholde og reparere seg selv på en effektiv måte.

Det er nettopp derfor forskere er opptatt av mekanismer som:

• nitrogenmonoksid og mikrosirkulasjon

• cellemembranpotensial

• ionebalanse

• ATP-produksjon

• cellesignalisering

• vevsreparasjon og regenerasjon

For selv om disse prosessene skjer på mikroskopisk nivå, er det her grunnlaget for helse, energi, restitusjon og biologisk regulering skapes.

Fra celle til menneske

Det fascinerende med biologien er at alt starter på cellenivå.

Celler danner vev.

Vev danner organer.

Organer danner systemer.

Systemer danner mennesket.

Når biologiske prosesser påvirkes på cellenivå, kan effektene forplante seg videre til vev, organer og kroppssystemer. Det er derfor forskere er så opptatt av hva som skjer i cellene.

Det er nettopp derfor moderne forskning i økende grad interesserer seg for bioelektrisitet og hvordan elektromagnetiske signaler samhandler med biologiske systemer.

Fremtidens helse handler om mer enn biokjemi

I over hundre år har helse i stor grad blitt forklart gjennom biokjemi. I dag ser vi en økende interesse for samspillet mellom biokjemi og bioelektrisitet. Ikke fordi biokjemi er mindre viktig, men fordi biologien ser ut til å være mer kompleks enn vi tidligere har trodd.

For å forstå kroppen fullt ut må vi forstå begge deler.

Kroppen er ikke bare et biokjemisk system.

Den er også et bioelektrisk system.

Det er denne forståelsen som ligger til grunn for utviklingen av moderne PEMF-teknologi som KLOUD.