Hva er frekvens – og hvorfor bruker KLOUD ulike frekvenser?

Når man hører ordet frekvens, tenker man gjerne på radio, mobiltelefoner eller musikk.

Men frekvenser finnes overalt i naturen.  Faktisk er hele kroppen bygget opp av rytmer og sykluser.

Hjertet slår i en rytme.

Pusten følger en rytme.

Hjernen produserer rytmiske hjernebølger.

Nervesystemet sender elektriske impulser.

Cellene kommuniserer kontinuerlig gjennom elektriske og biokjemiske signaler.

Biologien er med andre ord langt mer rytmisk enn de fleste er klar over. Og disse rytmene kan også beskrives som frekvenser. Kroppen består derfor ikke bare av kjemi, men også av elektriske signaler, rytmer og frekvenser som kontinuerlig samhandler med hverandre.

Hva betyr egentlig frekvens?

En frekvens beskriver ganske enkelt hvor mange ganger noe gjentar seg per sekund.

Måleenheten heter Hertz (Hz).

• 1 Hz = én puls per sekund

• 10 Hz = ti pulser per sekund

• 100 Hz = hundre pulser per sekund

• 1000 Hz = tusen pulser per sekund

Frekvens sier altså ikke hvor sterkt et signal er.

Den beskriver bare hvor raskt signalet gjentas.

Et enkelt eksempel er musikk:

To høyttalere kan spille med akkurat samme volum, men med helt forskjellig tonehøyde.

Forskjellen ligger i frekvensen.

På samme måte kan to PEMF-systemer ha samme magnetfeltstyrke, men bruke helt ulike frekvenser og signalstrukturer.

Frekvenser finnes allerede i naturen

Når vi snakker om frekvenser, er det lett å tenke at dette er noe kunstig eller teknologisk.

Men frekvenser finnes overalt i naturen.

Hjertet slår rytmisk.

Hjernen produserer hjernebølger.

Pusten følger naturlige rytmer.

Døgnrytmen styrer store deler av kroppens fysiologi.

Jorden har også sitt eget elektromagnetiske miljø, blant annet kjent gjennom Schumann-resonansen på rundt 7,83 Hz.

Dette betyr ikke at kroppen fungerer på én bestemt frekvens.

Tvert imot består biologien av et komplekst samspill mellom mange ulike rytmer, signaler og frekvensmønstre som virker samtidig.

Hjertet har sine rytmer.

Hjernen har sine rytmer.

Nervesystemet har sine rytmer.

Kroppen fungerer derfor ikke som ett signal, men som et samspill av mange signaler som hele tiden påvirker hverandre.

Det er nettopp denne forståelsen som ligger til grunn for moderne PEMF-teknologi – og for KLOUD – hvor ulike frekvenser, pulser og signalstrukturer kombineres for å samhandle med kroppens egne reguleringsprosesser.

Kroppen reagerer på rytmer

Vi mennesker er biologiske rytmevesener.

Kroppen følger naturlige døgnrytmer.

Hormoner svinger gjennom dagen.

Hjertet varierer rytmen fra sekund til sekund.

Hjernen skifter mellom ulike bølgetilstander avhengig av om vi er våkne, fokuserte, avslappet eller sover.

Derfor er det heller ikke så overraskende at forskere har interessert seg for hvordan ulike frekvenser påvirker biologiske systemer.

Ikke fordi kroppen er en radio. Men fordi biologien allerede arbeider gjennom rytmer, pulser og signaler.

Hvorfor bruker ikke KLOUD bare én frekvens?

Dette er kanskje det viktigste spørsmålet.

Mange PEMF-systemer bruker én fast frekvens.

KLOUD er bygget annerledes.

KLOUD benytter ulike frekvensområder i ulike programmer fordi kroppen har ulike behov i ulike situasjoner.

Et menneske som er stresset og overstimulert har ikke nødvendigvis behov for det samme signalet som en person som skal prestere, trene eller hente seg inn etter belastning.

Derfor inneholder KLOUD flere programmer med forskjellige frekvensprofiler. Noen arbeider hovedsakelig i lavere frekvensområder, mens andre benytter høyere frekvenser eller større variasjon i signalene.

Målet er ikke å bruke høyest mulig frekvens.

Målet er å bruke riktig signal til riktig situasjon.

Det handler ikke bare om frekvens

En vanlig misforståelse er at frekvens alene bestemmer effekten av et signal.

Slik er det ikke.

Hvis frekvens var alt som betydde noe, kunne man bare valgt én frekvens og vært ferdig.

Men et PEMF-signal består av flere faktorer:

• frekvens

• pulsform

• signalstruktur

• repetisjonsmønster

• intensitet

• samspillet mellom disse

Det kan sammenlignes med musikk.

To sanger kan spilles på samme tonehøyde, men høres totalt forskjellige ut fordi rytme, melodi og oppbygning er ulik.

På samme måte kan to PEMF-systemer bruke samme frekvens, men gi svært forskjellige signaler.

Er høyere frekvens alltid bedre?

Nei.

Høyere er ikke nødvendigvis bedre.

Lavere er heller ikke nødvendigvis bedre.

Det kommer an på sammensetningen av signalet.

Frekvens er bare én del av ligningen.

Hvordan frekvenser, pulser, amplituder og signalstrukturer kombineres, er ofte vel så viktig som frekvensen alene.

Noen frekvenser forbindes med roligere signalmønstre.

Andre forbindes med mer aktiverende signalmønstre.

Derfor bruker KLOUD et bredt frekvensspekter på tvers av programmene, fremfor å låse seg til én enkelt frekvens.

Det handler ikke om å bruke mest mulig.

Det handler om å bruke det som er mest hensiktsmessig.

Derfor er frekvens interessant

Forskningen på PEMF handler i bunn og grunn ikke om frekvenser alene.

Den handler om hvordan ulike elektromagnetiske signaler samhandler med kroppens egne biologiske prosesser.

Når vi vet at kroppen allerede er bioelektrisk, blir det naturlig å undersøke hvordan forskjellige signalmønstre påvirker cellekommunikasjon, energiproduksjon, mikrosirkulasjon, regulering og restitusjon.

Det er nettopp derfor frekvens har blitt et så sentralt tema innen moderne PEMF-teknologi.

For frekvens handler ikke bare om hvor raskt et signal pulserer.

Det handler om hvordan signalet kommuniserer med biologien.

Og det er nettopp denne forståelsen som ligger til grunn for utviklingen av KLOUD – hvor ulike frekvenser, signalformer og programmer kombineres for å støtte kroppens egne reguleringsprosesser på en mer dynamisk måte.

For kroppen er ikke bygget på én rytme.

Den er bygget på et komplekst samspill av mange.

Og kanskje er det nettopp derfor moderne frekvensteknologi har beveget seg bort fra tanken om én frekvens som passer alle – og heller fokuserer på hvordan ulike signaler kan støtte kroppens naturlige evne til regulering, tilpasning og balanse.

Det er nettopp med denne forståelsen KLOUD er utviklet og designet.