Et samfunn kroppen ikke er designet for

Vi har aldri hatt mer kunnskap om helse enn vi har i dag. Vi har aldri hatt bedre helsevesen, flere medisinske eksperter, flere behandlingstilbud, treningsmuligheter, kostholdsprogrammer eller tilgang på helseinformasjon.

Likevel ser vi en utvikling som burde få oss til å stoppe opp.

Stadig flere lever med smerter, utmattelse, søvnproblemer, overvekt, diabetes, psykiske helseutfordringer og kroniske sykdommer. Vi lever lenger enn noen gang tidligere, men mange lever også lenger med dårlig helse.

Hvordan kan det ha seg?

Hvis mer kunnskap, flere eksperter og bedre behandlinger alene var løsningen, burde utviklingen gått i motsatt retning. Likevel øker mange av helseutfordringene som preger moderne samfunn. Kanskje handler problemet ikke bare om sykdom. Kanskje handler det også om at kroppen vår forsøker å fungere i et samfunn den biologisk sett aldri ble designet for.

Menneskekroppen er formet gjennom hundretusener av år. Den er utviklet for bevegelse, dagslys, sosial tilhørighet, naturlig mat og en naturlig veksling mellom aktivitet og hvile. Den er utviklet for å håndtere stress, men ikke for å stå i stress hele tiden.

Tidligere var belastningene ofte episodiske og fysiske. Vi flyktet fra en fare, løste et problem eller håndterte en krevende situasjon. Når utfordringen var over, fikk kroppen anledning til å vende tilbake til balanse.

I dag ser belastningene annerledes ut. De er sjelden livstruende, men de er til stede nesten hele tiden. Arbeidspress, økonomiske bekymringer, søvnunderskudd, konstant tilgjengelighet, skjermer, varsler, informasjonsoverbelastning, sosiale medier, stillesitting og ultraprosessert mat utgjør til sammen en biologisk belastning som kroppen vår aldri tidligere har vært eksponert for.

Hver belastning alene kan virke liten.

Men kroppen reagerer på summen av dem.

Det er den totale belastningen som betyr noe.

For mange blir denne belastningen så vedvarende at kroppen aldri helt får mulighet til å hente seg inn igjen.

Vi er ikke blitt svakere mennesker.

Belastningen er blitt større.

Og regulering er blitt viktigere enn noen gang.

Problemet er ikke at vi opplever stress. Problemet er at vi sjelden får nok tid i den tilstanden kroppen faktisk reparerer seg i.

For kroppen reparerer seg ikke når den kjemper. Den reparerer seg ikke når den presterer. Den reparerer seg ikke når den står i konstant beredskap. Reparasjon skjer i regulert hvile.

Det er når stressresponsen dempes at kroppen prioriterer immunregulering, hormonell balanse, fordøyelse, søvn, restitusjon, vevsreparasjon og cellulær opprydding. Det er her kroppen bygger opp igjen det som brytes ned gjennom dagens belastninger.

Utfordringen er at stadig flere mennesker tilbringer mindre tid i denne tilstanden. Vi lever i et samfunn som kontinuerlig aktiverer oss, men som i liten grad hjelper oss tilbake til balanse.

Kanskje er det nettopp derfor så mange opplever at de gjør «alt riktig», men likevel føler seg slitne. De trener, forsøker å spise sunt, tar kosttilskudd og setter seg inn i helse. Likevel opplever mange at overskuddet uteblir.

For helse handler ikke bare om hva vi tilfører kroppen. Det handler også om hvor godt kroppen får regulere, reparere og bygge seg opp igjen mellom belastningene.

Kanskje er det nettopp derfor regulering har blitt et stadig viktigere tema innen moderne helseforskning. For jo større den samlede belastningen blir, desto viktigere blir kroppens evne til å finne tilbake til balanse.

Det er også denne forståelsen som ligger til grunn for utviklingen av KLOUD – en biologisk reguleringsplattform utviklet for å støtte kroppens egne regulerings-, restitusjons- og reparasjonsprosesser i en tid hvor belastningen for mange er større enn noensinne.